1. Sammenligning av kjemisk sammensetning (nøkkelfaktor for korrosjonsbestandighet)
S355J0W: Maksimalt fosforinnhold er tydelig spesifisert som0.03%i standarder (EN 10025-5). Fosfor bidrar til å akselerere fortettingen av overflatepatinaen og forbedrer motstanden mot kloridioner (f.eks. i marine atmosfærer).
S355J2W: Standarder setter ingen eksplisitt øvre grense for fosforinnhold. I praktisk produksjon er fosforinnholdet vanligvis lik S355J0W (rundt 0,02–0,03%) eller litt lavere, men det når aldri det høye-fosfornivået til spesialiserte kvaliteter som S355J0WP (P ≤ 0,20%).
2. Slagtesttemperatur (ingen direkte innvirkning på korrosjonsmotstanden)
S355J0W: Krever slagtesting kl0°Cfor å sikre tilstrekkelig seighet i milde-lavtemperaturmiljøer.
S355J2W: Krever slagtesting kl-20°C, som indikerer bedre seighet ved-lav temperatur og egnethet for kalde områder (f.eks. områder med høye-breddegrader eller alpine områder).
3. Praktisk korrosjonsytelse i vanlige miljøer
Milde atmosfærer (landlige/forstadsområder): Begge kvaliteter danner en moden, beskyttende patina innen 1–3 år, med en årlig korrosjonshastighet på omtrent 0,005–0,01 mm/år. Det er ingen målbar forskjell i rustforebyggende effekt eller levetid.
Tøffe miljøer (industri/kystområder): Selv i miljøer med høyt svoveldioksid (industrigass) eller saltspray, varierer den årlige korrosjonshastigheten for begge kvaliteter fra 0,03–0,05 mm/år. Den lille fosforfordelen til S355J0W kan redusere lokalisert rust med 5–10 %, men dette er ikke betydelig nok til å endre materialvalg for de fleste prosjekter.



